Lavvo på finmarksvidden

Kan man dra til Sàpmi uten å ligge i lavvo? Nope, om du spør meg... Derfor ble vi pent nødt til å trekke på oss sommersoveposene og begi oss ut i vinterkulden på Finmarksvidden.

Plassen tillater meg ikke å beskrive alle klærne jeg hadde på, men du-og-du vi hadde det koselig. Kvelden startet med mat og god stemning mes masse folk rundt leirbålet som vi fyrte midt i lavvoen. Etter hvert var det bare meg, Morten, Levi, Sara Victoria og Henriette igjen. "Den harde kjerne". To samer og tre søringer. Etter hvert som temperaturen sank måtte begynte samene å fryse og de måtte forlate lavvoen begge to, på tross av mye bedre soveposer og sånt enn spesielt meg og Morten hadde. Oy, oy, oy for en følelse! Jeg holder ut i kulden der samene ikke holder ut, hehe. Victory!

Det ble ikke veldig mye søvn, men likevel: Det er en ubeskrivelig herlig følelse å bare ligge der, preike og se inn i flammen, mens du forsiktig legger på en vedkubbe for å holde bålet gående :)

Vi så aldri på temperaturen den natten jeg sov i lavvo, men neste natt var det 35 minusgrader på det kaldeste! Og det var folk som sov ute da også...

Dagens samisk: mun - jeg